Planer - Solflata

SOLFLATA BARNEHAGE

Her finner dere informasjon om de rammene vi arbeider innenfor på vår barnehage.

 

Dette er et minne fra før vi bygga ut barnehagen

Lov om barnehager og  Rammeplanen 

Barnehagens lov og rammeplan slår fast at omsorg, læring, lek og danning er de fire sentrale prosessene som skal kjennetegne barnehagens virksomhet og prege innholdet. På barnehageområdet har danning som begrep erstattet oppdragelse i barnehagelovens formålsparagraf og rammeplan. Kort fortalt er danningsperspektivet forbundet med begreper som humanitet, selvbestemmelse, frihet, myndighet og fornuft. 

Rammeplanen gir styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Rammeplanen gir også informasjon til foreldre, eier og tilsynsmyndighet.

 

Barnehagens formål, verdigrunnlag og oppgaver

Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. 

(Barnehageloven § 1 Formål, 1. ledd)

 Personalet har som rollemodeller et særlig ansvar for at barnehagens verdigrunnlag etterleves i praksis. Refleksjoner over egne verdier og handlinger skal inngå i personalets pedagogiske drøftinger. Barnehagen må systematisk vurdere om egen praksis og barnehagens kultur bidrar til å fremme verdiene som skal ligge til grunn for barnehagens virksomhet.

 

 PEDAGOGISK GRUNNSYN

Professor Frode Søbstad definerer pedagogisk grunnsyn som :… den virkelighetsoppfatning, de verdier og holdninger som ligger til grunn for pedagogisk virksomhet… Det er altså visse ideer, verdier og holdninger som ligger under de valg og prioriteringer vi foretar og de måter vi velger å gjøre ting på i barnehagen. Søbstad nevner filosofisk grunnsyn, religiøs tro, sosiologisk, politisk og psykologisk oppfatning som de viktigste ingredienser i vårt pedagogiske grunnsyn. 

 På Solflata jobber vi med bevisstgjøringsprosessen når det gjelder vårt pedagogiske grunnsyn. Det gjelder å bli bevisst dette og luke ut dårlig taus kunnskap, være reflektert og bruk sunn fornuft og pedagogisk skjønn.  En felles pedagogisk plattform er viktig for at det arbeidet som vi gjør i barnehagen og i samarbeid og forståelse med hjemmet ivaretar barnas behov for omsorg og lek, og fremmer læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Lov om barnehager og Rammeplanen legger føringer for dette. Omsorg, læring, lek og danning er altså de fire søylene som alt inhold i barnehagen skal være tufta på og skje i forhold til.

Barns opphold i barnehagen er en viktig del av barnas sosialiseringsprosess. Sosialisering: Den prosess som fører individet fram til å bli en deltaker i samfunnet. Hvis sosialiseringen er vellykket vil individet ha tilegnet seg samfunnsmessig kompetanse og blitt ført inn i et verdifellesskap.

 

 PÅ SOLFLATA skal dette gjelde:                       

*Det er vi voksne som har ansvaret for kvaliteten på samværet med barna.

* Vi skal bygge gode relasjoner.

*Vi skal være på samme måte mot barna om foreldrene er tilstede eller ikke.

*Humor er viktig i vårt arbeid med barn, foreldre og personalet i mellom:-)

*Hver enkelt har ansvaret for personalmiljøet, - psykisk og faglig.

*Alle har faste oppgaver og etterspør bistand etter behov.

*Det er foreldrene som kjenner sine barn best, vi kjenner de slik de er i barnehagen.

*Foreldrene skal bli tatt på alvor når de kommer til oss med bekymringer eller tilbakemeldinger når det gjelder sitt eget barn eller andre forhold i barnehagen.

*Vi skal være aktive voksne, - leike, observere, være autentiske og lyttende.

 

TANKER OG MENINGER OM HVA SOM ER VIKTIG I JOBBEN OG SAMSPILLET MED BARNA: 

 KOMMUNIKASJON: Vi vil hjelpe barna til å uttrykke seg og til å utvikle begreper. Dette vil vi gjøre ved å styrke barnas verbale språk, gjennom blant annet bruk av rim, regler og sanger. Vi vil lære barna å sette ord på følelser, gjennom å lytte til dem og oppfordre dem til å bruke språket i konfliktsituasjoner.   "Ikke slå, men fortell hva du føler, jeg skal hjelpe deg å bruke ord i stedet for å slå..”. Vi vil også tilrettelegge for at barna skal få fortelle om egne opplevelser til de andre i barnegruppen, for eksempel i samlingsstunda. Kroppen er et naturlig uttrykksmiddel for førskolebarn. Tid til lek, fysisk fostring og estetiske aktiviteter ( eks. dans og drama ) er derfor viktig i barnehagens innhold. Vi snakker mest mulig med barna og ikke bare til. Å utvikle språket er noe av det mest betydningsfulle som skjer i et barns liv. Språk gir identitet og tilhørighet til et fellesskap. Ved hjelp av språket lærer barn seg å forstå seg selv og omverdenen, noe som er avgjørende for barnets videre utvikling, - både intellektuelt, sosialt og emosjonelt. 

 

SELVTILLIT/SELVFØLELSE: Her vil vi søke å styrke barnas opplevelse av egenverd, hjelpe dem til å tro på seg selv slik at de kan møte ulike utfordringer i barnehagen og andre steder de ferdes. Vi vet at tro på egen dyktighet, gir økt mestring.

” Selvfølelsen er vår viten og opplevelse av hvem vi er. Den kan billedlig beskrives som en indre kjerne. Selvtillit handler om det vi kan – eller ikke kan.” Sitatet er hentet fra boka, ” Ditt kompetente barn”, av Jesper Juul. ( Leder av et av Europas ledende senter for familieterapi og etterutdanning av pedagoger med mer.)Vi føler at dette er definisjoner som vi kan støtte oss til.

Vi mener at barnets og vår selvfølelse utvikler seg i kraft av to hovednæringsstoffer: Når en av de betydningsfulle personene i våre liv ” ser ” og anerkjenner oss som vi er, og når vi opplever at vi er verdifulle for andre mennesker slik vi er.

 

GRENSESETTING: Vi mener at det er viktig å sette grenser for barna. Dette innebærer at vi må si nei og her går grensen. Men vi er også opptatt av at grensene skal gi barna en retning og ikke bare si stopp. Med det mener vi at i grensesettingen kan motivere til en utvikling som går i ønsket retning. Det vil si at vi må være motiverende når vi setter grenser for barna og vise dem vei.

Et eksempel: et barn tar en spade fra et annet barn, i stedet for å begynne å gnåle om at barnet ikke må gjøre sånn, kan du vise hva barnet kan gjøre. – Gi tilbake spaden, så skal vi gå å hente en annen til deg, - kom! Være motiverende og få barnet inn på riktig kurs. Vi mener også at det er viktig å ta barnas følelser på alvor i grensesettingen, la barna få ut sine følelser, lytte til dem, la dem få forhandle og kanskje komme med egne løsninger i en anerkjennende kommunikasjon. Vi vil gi barnet tilbakemelding på at vi hører hva det sier. Alle følelser er tillatt, men ikke alle handlinger.

Grensesetting kan være situasjonsavhengig, mener vi. Vi i personalgruppen synes at det er viktig å sette personlige grenser. Vi som voksne må lære oss å markere våre individuelle og personlige grenser i samspillet med barna. De skal vite hvor de har oss og være trygge på oss. Vi vil ikke sette grenser ved å krenke barnet, da får vi krenkelser tilbake. Der hvor barns selvfølelse krenkes, ligger kimen til hensynsløshet, mobbing og manglende empati. Det er viktig at barna får medbestemmelse over sin egen hverdag, gjennom at deres ønsker og forhandlingsforsøk skal bli hørt og tatt på alvor. –Men det er de voksne som bestemmer mest og må ta en avgjørelse til slutt i en konflikt.

 

SELVSTENDIGHET: For å skape selvstendige barn er det en forutsetning at barna opplever trygghet i barnehagen. Ved å holde en fast dagsrytme, gis barn og voksne mulighet til å holde oversikt over dagen og vite hva som skal skje og i hvilken rekkefølge. Vi  vil også at barna skal bli selvstendige i det fysiske miljøet bl.a. ved at stoler og bord er tilpasset barna, slik at de ikke trenger voksenhjelp for å sette seg. For eksempel at leiker er plassert slik at barna selv kan nå dem, at barna får lov til å kle på seg selv, smøre maten selv. Servanter er plassert i barnehøyde og vi har en "lille-do".På denne måten lærer de å mestre sin egen hverdagsvirkelighet. Ved påkledning til uteleiken tar vi oss god tid, lar barna prøve selv, tid til samtaler og kos. Vi har det ikke travelt!

 

KROPPSBEHERSKELSE: For å utvikle kroppsbeherskelse må barna bli kjent med kroppens bevegelsesmuligheter og begrensninger. Gjennom tilrettelagt fysisk fostring i gymsal,  på barnehagen, på turer og utforming av utelekeplassen gis barna mulighet til å utvikle grovmotorikken. ( Grovmotorikk = kroppens bevegelsesapparat. Det å gå, løpe, krabbe, klatre, rulle etc. )

Ved å la barna få smøre maten selv og gjennom formingsaktiviteter gir vi dem mulighet til å utvikle seg finmotorisk. ( Finmotorikk = fingerbevegelser, munnbevegelser, øyebevegelser etc. ) Utvikling av grov og finmotorikk er bestemt av det enkelte barns modning og kan derfor ikke påskyndes, men vi kan tilrettelegge miljøet og aktivitetene i barnehagen slik at alle barna får utfordringer på sitt utviklingstrinn. Det er viktig med aktive voksne i leiken og andre aktiviteter.

 

SOSIAL KOMPETANSE: Å utvikle sosial kompetanse vil i praksis si å lære sosiale ferdigheter gjennom konkrete hendelser i hverdagslivet. Dette mener vi barna får en unik mulighet til i barnehagen.

Sosial kompetanse utvikles i leik og samvær med andre. Leik er også barnehagens pensum. Leiken aktiviserer hele barnet og stimulerer barnets fysiske, motoriske, sosiale, emosjonelle og intellektuelle utvikling. Leiken er derfor den aktivitet som har størst betydning for hele barnets utvikling. For å gi barna gode lekemuligheter vil vi avsette tid til lek og skape miljø for allsidig leik, både ute og inne. Mye frileik er veldig viktig.  Vi vil gi barna tid og rom til mye frileik uten avbrytelser. Leik er læring:-) Gjennom leiken får barna bearbeidet opplevelser og følelser. Gjennom leiken kan barna ytre mye og det er viktig at de får tid til dette og at vi voksne ser dette. 

 

Humor og glede er krydder i hverdagen, og en viktig ressurs for utvikling av sosial kompetanse. Humor kommer fram i barnas leik og i samspill mellom barn og voksne, den fremskaffer skaperevnen og motiverer til leik. For barn og voksne blir humor ofte en viktig del av hverdagen og en ” overlevelsesmekanisme ”. Humor og glede i samspillet med barna kan også være en konfliktløsende faktor. Humor er en væremåte, en livsform som er et mål i seg selv og fremmer kontaktevne mellom mennesker.

 

Empati: Barnas evne til å leve seg inn i andres følelser vil vi legge vekt på å utvikle i vår barnehage. Denne utviklingen får barna gjennom samspill og leik. Vi vil vektlegge det å ta barnas følelser på alvor og fokusere på barnas prososiale adferd. - Det vil si de gode tingene barna gjør mot hverandre. ”klubben”(de barna som skal begynne på skolen til høsten) får blant annet i oppgave å ta seg spesielt av de minste barna i gruppa. Hjelpe dem ved påkledning, matbordet osv. Vi vil vektlegge å rose barna for det gode de gjør for andre.

 

”Steg for Steg”:

Steg for Steg er et opplegg som gjør det lettere å sette fokus på systematisk læring og trening av sosiale ferdigheter. Hovedmålet er å forebygge adferdsproblemer og negative konflikter ved positivt å styrke barnas evne til empati, mestring av sinne og evne til problemløsning.  

"ellemelle": Vi har ei samling med bladet Elle Melle. I det bladet finnes blant annet spill, fortellinger, aktiviteter, filosofi, naturvitenskap og tegneserier. Dette bladet er fint å bruke i samlinger med barna eller som utgangspunkt for samtale med barna i mindre grupper om aktuelle tema i barnas kvardag. Vi har kjøpt inn "ellemelle-pakken" som innholder verktøy for de voksne for å ta opp og arbeide med tema som mobbing, vennskap, felleskap og ikke minst filosofi med barna. Det å filosofere med barna er viktig fordi barn opplever at deres tanker blit tatt på alvor, at de er interessante og verdifulle. De opplever at det å ville vite noe er positivt. Filosofi vil motivere barna til å søke ny kunnskap og undre seg over hvordan ting henger sammen. Dette er viktige ting å gi barna og lære dem å sette pris på.  Banra lærer også å lytte til hverandre og opplever at andre tenker både likt og ulikt som dem selv. De lærer og føre en dialog og respektere andres synspunkter. Rammeplanen vektlegger at barna skal få erfaring med filosofi. Vi har i denne pakken 8 fine plakater med fargerike og gode illustrasjoner. Disse plakatene viser barn og voksne i ulike situasjoner. På baksiden er det verktøy for de voksne: tekst til bilde/ei fortelling, samtaleforslag, arbeide med ord, eks: vennskap, eie, vondt, bedre, medfølelse osv. Det er også med forslag til filosofisk samtale med barna. "ellemelle" er nært beslektet med "Steg for Steg", men favner også filosofibiten og flere tema.

 

ANSVARSBEVISSTHET: Vi vil at barna skal utvikle evnen til å føle ansvar både for seg selv gjennom egne handlinger og ansvar for andre. Dette gjelder også for inventaret i barnehagen og for leker og utstyr,- vi fokuserer på rydding kvar dag og har faste ryddetider. Vi vil også legge vekt på miljøvern i ulike sammenhenger slik at barna ser verdien i å ta vare på sine omgivelser. Det å lære barna å rydde, ikke kaste søppel ute, ta vare på ting og hverandre. Vi voksne må være gode rollemodeller og ikke bare si hvordan men vise hvordan. Barn som er glad i naturen, mener vi har større forståelse for at vi må ta vare på den. -Derfor blir det viktig å gi barna positive opplevelser og erfaring med naturen rundt oss. Det en er glad i, vil en også verne om og ta vare på, tror vi.

 

BARNS RETT TIL MEDVIRKNING: Barna i barnehagen har i følge barnehageloven rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Vi vil gjennom barnemøter ( 1 gang kvar 14. dag) og samtaler gi barna jevnlig mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Vi innførte i fjor "postkassa", som er ei rød postkasse som henger i gangen i barnehagen. I postkassa kan barna legge oppi beskjeder til oss i barnehagen. Det kan være noe de vil fortelle oss, noe de har tegna osv. Vi har oppfordra foreldrene til å snakke med barna heime og lage brev, ta med bilder ol til barnehagen. På barnemøtene vil barna blant annet få være med å evaluere tema og komme med forslag til tema i barnehagen, bestemme mat, innkjøp av leiker og utstyr, leik og turdestinasjoner mm. Vi har også tema som trivsel, vennskap, leik osv på barnemøtene. Barna skal oppmuntres til aktivt å gi uttrykk for sine tanker og meninger og vi voksne skal møte barna med anerkjennelse for deres uttrykk. I denne sammenhengen må vi voksne være flinke til å lytte og tolke barnas kroppsspråk og være observante i forhold til deres handlinger, estetiske uttrykk og verbale språk. Barnas synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Barna må støttes til å leve seg inn i andres situasjon og synspunkter og til å ta hensyn til andre. FNs barnekonvensjon vektlegger også at barn har rett til å si sin mening i alt som vedrører det, og barnas meninger skal tillegges vekt. For å ta barnas medvirkning på alvor vil vi jobbe tett sammen med foreldrene og jobbe med å få en god kommunikasjon med foreldrene rundt barnas meninger og synspunkter, for eksempel gjennom samtaler i det daglige og foreldremøter/foreldresamtaler. Vi voksne må være tydelige og ansvarsfulle voksne som tar hensyn til hele gruppen.

Våre pedagogiske planer er laga sånn at det er fullt mulig og åpenhet nok for innspill fra foreldre og barn underveis i temaområdene.

 DANNING: I barnehagen er gjensidige samhandlingsprosesser med barn og voksne i lek og læring og hensynet til hverandre forutsetninger for barnets danning. Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skjer i samspill med omgivelsene og med andre og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati. Danning i barnehagen skal forankres i verdiene i formålet. Gjennom gode danningsprosesser settes barn i stand til å håndtere livet ved at de utvikler evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og til å se seg selv som et verdifullt medlem av et større fellesskap. Danning er mer enn utvikling, mer enn læring, mer enn omsorg, mer enn oppdragelse og mer enn sosialisering. Samtidig rommer danning alt dette. Barn må få utfordringer, muligheter til å utvikle kunnskaper og ferdigheter og støtte for å handle omsorgsfullt og gjøre etisk begrunnede valg. Gjennom danning legges grunnlaget for barnets allsidige utvikling.

Til foreldrene :

Andre barn er viktige for ditt barn.

Ditt barn er viktig for andre barn 

 I foreldregruppen er det mennesker med ulik bakgrunn, både politisk, kulturelt og religiøst. For å oppnå et godt samarbeid forutsettes det at personalet viser respekt, toleranse og forståelse for foreldrene og deres levesett. Samtidig må barnehagen markere sitt pedagogiske grunnsyn og vise sin yrkesprofesjon, gjennom arbeidet med barna og i samarbeid med foreldrene. Dette er også vektlagt i Rammeplanen for barnehagens innnhold og oppgaver.

 Se: http://www.regjeringen.no/upload/KD/Vedlegg/Barnehager/rammeplanen.pdf

 takker nissen med andakt...
Fra Nissefest  i barnehagen

 

 

BARNEHAGELOVEN OG RAMMEPLAN FOR BARNEHAGENS INNHOLD OG OPPGAVER.

Barnehageloven fastsetter at barnehagen skal være en pedagogisk tilrettelagt virksomhet.

Rammeplanen er et rundskriv (Q – 0903 ) til Barnehageloven. Den nye barnehageloven ble gjeldende fra 1/1-2006. Rammeplanen legger premissene for hva barnehagen skal inneholde, og hva slags basiskompetanse barna skal få i barnehagen.

Rammeplanen er skrevet ut i fra den eksisterende barnehagekultur, men vi har brukt tid på å sette oss inn i planen av 1996. Vi har også brukt tid på å gjøre den til vår slik at vi nå kan bruke den som et arbeidsdokument. I løpet av de siste 15 årene har vi tilpasset arbeid og rutiner til rammeplanen. Vi bruker rammeplanen i vårt arbeid og har også gått på kurs for å komme ” under huden ” på den. Fra januar 2006 kom det en ny og forbedret utgave av "Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver" og i 2011 ble den endret ved forskrift 10. januar. Rammeplanen er nå igjen ute til høring.

 

Kunnskapsdepartementet har tidligere vedtatt å utsette revideringa av rammeplanen for barnehagen for å samkjøre arbeidet med en gjennomgang av barnehagelova. Nå har regjeringa bestemt at det skal lages ei stortingsmelding om kvalitet i barnehagen. Meldinga vil gi grunnlag for revidering av Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver. Dette arbeidet er nå i gang.

Vi venter i spenning på en ny Rammeplan og ny barnehagelov. 

 

 

TRADISJONELLE ARRANGEMENTER:

Juletrefest (januar) festkomiteen arrangerer. Det kommer oppslag og info.

Luciafeiring

Nissefest

Ake og skidag

Karneval ( februar )

Påskefrokost

17 maifeiring, vi går i tog før eller etter 17. mai. Barnehagen er stengt på 17.mai.

Sommerfest for hele familien, utendørs.

Dugnader inne og ute for å treffes mer uformelt og for å bli bedre kjent og for å vedlikeholde barnehagen!

Av og til inviterer vi foreldrene til foreldrekaffe og utstillinger. FØLG MED på oppslag!!!

Foreldre og personalfest, kurv- eller spleisefest.

 


DAGSRYTMEN PÅ BAMSE, 0-3 ÅR

 

Kl Hva Arbeidsmåte  Mål  Ansvar
0700 Barnehagen åpner Ta i mot barna. Gi og få informasjon. Samtale med barn og foreldre Få barna til å føle seg velkommen. Skape trygghet for foreldre og barn gjennom en god ankomst. Tidligvakt
    Frileik, lese for barna, puslespill, samtale, mm. Inspirere og gi gode muligheter for leik. Tidligvakt
0800 Frokost Spise matpakke. Sitte ved bordet og snakke sammen. Dekke fysiologiske behov. Skape god satmning rundt måltidet. Innøve god bordskikk Tidligvakt
Mellomvakt
0900 Frileik
Inne/ute
La barna selv velge aktivitet. Lære barna hvordan de kan løse konflikter ved å finne alternative handlingsmønster Utvikle sosial kompetanse, lære å samarbeide med andre. Gi rom for fysisk utfoldelse og kreativitet. Tidligvakt
Mellomvakt
  Tilrettelagt aktivitet Tegne, male, bake etc. Ulike voksenstyrte aktiviteter ved bordet. Veiledende voksne. Barna skal få oppleve gleden ved å lage noe selv. Få konstruktive tilbakemeldinger på det de lager. Mellomvakt
0920 Rydde avdelingen Gi barna konkrete ryddeoppgaver. Barn og voksne rydder avdelingen sammen. Rydde avdelingen. Ta vare på leikesaker og vite at alt har sin plass. Samarbeidstrening. Tidligvakt
Mellomvakt
0930 Samling En voksen leder samlingsstunden. Navneopprop, nevne hvem som er syke, har fri osv. Synge, snakke om et tema. Gi beskjed om ting som skal skje. Værmelding. Sangglede og språktrening. Lære å ta ordet i ei forsamling. Trene opp konsentrasjon. Øve på å ta imot informasjon. Bearbeide opplevelser. Skape fellesskapsfølesle. Tidligvakt

De andre hjelper til med å roe ned
1000 Påkledning til uteleik Dele barna inn i grupper på tre i garderoben. Snakke med barna om hva vi gjør og hvordan mens vi kjler på dem. Dialog med det enkelte barn. Kle barna hensiktsmessig til uteleik, evt til å gå på tur. Motivere til å mestre mest mulig selv. Selvstendighets-trening. Haen trivelig stund sammen. De voksne har ansvar for sin gruppe
  Uteleik La barna selv velge hvilke utfordringer de vil ta. Oppmuntre barna til å prøve selv. Aktive voksne. Gi rom for fysisk utfoldelse, glede over å være ute. Styrke kondisjon og utholdenhet. Oppleve vær og vind. De voksne har snsvar for egen gruppe
  Handvask La barna vaske seg selv på hendene. Lære hygiene, lære å vente på tur. Glede seg over å leke med vann. Tidligvakt tar imot på badet
1130 Måltid/Fruktmåltid Sitte ved bordet, snakke sammen etc. Som frokost Tidligvakt
Mellomvakt har pause
1200 Bleieskift/
hvilestund
De yngste sover i egen seng på soverommet. De som er eldst hviler på stua. Tilfredsstille behoved for søvn og hvile. Mellomvakt for soverom og tidligvaktpå stua
1400 Påkledning La de av barna som kan, kle på seg selv. Oppmuntrende og motiverende voksne. Selvstendighets-trening. Trene opp motorikken. Alle
1430 Måltid   Øve på å dele med andre ved å servere. Tidlig eller mellomvakt
1500 Frileik ute eller inne se over se over Mellom og seinvakt
  Barna hentes Si takk for i dag til barn og foreldre. Oppsummere dagen for foreldrene. Beskjeder til og fra foreldrene. La foreldrene ta del i barnets dag i barnehagen, og ta med opplevelser hjem. Fremme samarbeid hjem / barnehage. Mellomvakt
Seinvakt
1615 Rydde avdelingen Barn og voksne rydder sammen Lære barna å rydde, ta vare på leiker/materiell og holde orden. Takk for i dag. Seinvakt


NB! PÅ TORSDAGER STARTER SAMLINGA KL 9 PGA AVDELINGSMØTER.

 

 

DAGSRYTMEN PÅ ASKELADDEN

 

Kl Hva Arbeidsmåte  Mål  Ansvar
0700 Barnehagen åpner Ta i mot barna. Gi og få informasjon. Samtale med barn og foreldre Få barna til å føle seg velkommen. Skape trygghet for foreldre og barn gjennom en god ankomst. Tidligvakt
    Frileik, lese for barna, puslespill, samtale, mm. Inspirere og gi gode muligheter for leik. Etablere god leik. Tidligvakt
0800 Frokost Spise matpakke. Sitte ved bordet og snakke sammen. Dekke fysiologiske behov. Skape god stemning  rundt måltidet. Innøve god bordskikk Tidligvakt
Mellomvakt
0900 Frileik
Inne/ute
La barna selv velge aktivitet. Lære barna hvordan de kan løse konflikter ved å finne alternative handlingsmønster Utvikle sosial kompetanse, lære å samarbeide med andre. Gi rom for fysisk utfoldelse og kreativitet. Tidligvakt
Mellomvakt
  Tilrettelagt aktivitet Tegne, male, bake etc. Ulike voksenstyrte aktiviteter ved bordet. Veiledende voksne. Barna skal få oppleve gleden ved å lage noe selv. Få konstruktive tilbakemeldinger på det de lager. Mellomvakt
0920 Rydde avdelingen Gi barna konkrete ryddeoppgaver. Barn og voksne rydder avdelingen sammen. Rydde avdelingen. Ta vare på leikesaker og vite at alt har sin plass. Samarbeidstrening. Tidligvakt
Mellomvakt
0930 Samling Sitte i halvsirkel, oftest i garderoben på plassen sin.  En voksen leder samlingsstunden. Navneopprop, nevne hvem som er tilstede, om noen er syke, har fri osv. Synge, snakke om et tema. Gi beskjed om ting som skal skje. Sangglede og språktrening. Lære å ta ordet i ei forsamling. Trene opp konsentrasjon. Øve på å ta imot informasjon. Bearbeide opplevelser. Skape fellesskapsfølesle. Mellomvakt
1000 Påkledning til uteleik / dorunde Dele barna inn i 3 grupper. Dialog med det enkelte barn. Motivere til å gjøre mest mulig selv. Hjelpe barna på do. Kle barna hensiktsmessig til uteleik, evt til å gå på tur. Selvstendighets-trening. Renslighetstrening. De voksne har ansvar for sin gruppe
  Uteleik La barna selv velge hvilke utfordringer de vil ta. Oppmuntre barna til å prøve selv. Aktive voksne. Gi rom for fysisk utfoldelse, glede over å være ute. Styrke kondisjon og utholdenhet. Oppleve vær og vind. Alle
Tidligvakt har pause kl 11.
  Handvask La barna vaske seg selv på hendene. Lære hygiene, lære å vente på tur. Tidligvakt tar imot på badet
1130 Måltid Sitte ved bordet, snakke sammen etc. Som frokost Tidligvakt.
Seinvakt.
Mellomvakt har pause.
1230 Kviling Roe ned på avdelinga. Soving etter avtale med foreldre inne eller ute. Barna får velge mellom 2 aktiviteter. Massasje og lytteøvelser. Fortelling og høytlesing, CD m/musikk eller historier. Lære barna å slappe av, la tankene fly og konsentrere seg om sin egen kropp. Gi barna lyttetrening. Roe ned i en travel kvardag og gi gode opplevelser.

Mellomvak.
Tidligvakt.
Seinvakt har pause.

1400 Påkledning La de av barna som kan, kle på seg selv. Oppmuntrende og motiverende voksne. Selvstendighets-trening. Trene opp motorikken. Alle
1430 Fruktmåltid Ordensbarnet bærer inn frukt fra kjøkkenet og serverer de andre. Spise litt, ikke ødelegge matlysten til middagen hjemme. Øve på å dele med andre ved å servere. Tidlig eller mellomvakt
1500 Frileik ute eller inne se over se over Mellom og seinvakt
  Barna hentes Si takk for i dag til barn og foreldre. Oppsummere dagen for foreldrene. Beskjeder til og fra foreldrene. La foreldrene ta del i barnets dag i barnehagen, og ta med opplevelser hjem. Fremme samarbeid hjem / barnehage. Mellomvakt
Seinvakt
1615 Rydde avdelingen Barn og voksne rydder sammen Lære barna å rydde, ta vare på leiker/materiell og holde orden. Takk for i dag. Seinvakt



 De 7 fagområdene i Rammeplanen for barnehagen.

*Kommunikasjon, språk og tekst

*Kropp, bevegelse og helse

*Kunst, kultur og kreativitet

*Natur, miljø og teknikk

*Etikk, religion og filosofi

*Nærmiljø og samfunn

*Antall, rom og form

Se Rammeplanene:

 *De 7 fagområdene skal være representert i voksenledete temaarbeider, det vil si barnehagens

  periodiske innhold.  Se årsplan," fag i fokus"/fagområder.

*De 7 fagområdene skal også være til stede spontant i kvardagslivet og i barns leik og samspill,

  dvs i det gjennomløpende innholdet.

*Barna skal ha fått erfaringer, opplevelser og læring knytta opp mot de 7 fagområdene i løpet av året.

 

Arbeidsmåte

*Vi vil sette de ulike fagområdene i fokus i løpet av året, samt jobbe tverrfaglig. Se planer!

*Bruke rammeplanen som et arbeidsdokument.

*Personalet må søke nødvendig støttende faglitteratur.

* Bruke Tras, Steg for steg, Elle Melle. Elle Melle har et eget filosofi-verktøy som er fint å bruke med barna.

 

 OM FAGOMRÅDENE:

Hvor dypt en går inn i hvert fagområde og hvor lenge en arbeider med det avhenger av barnas alder.

Barnehagens arbeidsmåte er i stor grad tverrfaglig, derfor vil de 7 fagområdene sjelden eller nesten aldri oppter isolert, verken i gjennomløpende eller periodisk innhold. De vil være vevet sammen med hverandre i glidenede overganger. Ofte vil ett av fagområdene være kjernen(fag i fokus) i ett temaopplegg, men elementer fra et aller flere andre fagområder kommer inn som hjelpemidler eller sidetemaer. Hos de yngste barna vil de opplevelsesmessige sidene vektlegges, men de eldre barna kan få tilført mer kunnskap når de jobber med det samme fagområdet.

For å sikre et allsidig innhold i barnehagen, forutsetter rammeplanen at alle barn får ta del i innhold fra alle 7 fagområdene kvart år.

Målemetoder for målene er :

  • Observasjon
  • Video/filming
  • Fotodokumentasjon
  • Registrering
  • Samtaler med barna
  • Barnemøter
  • Foreldresamtaler
  • Foreldremøter
  • Uformelt foreldresamarbeid, samtaler i det daglige.

Rapport for alle målene gjøres på følgende måte:

  • Evaluering/vurdering på avdelingsmøter og personalmøter
  • Notater fra barnemøter
  • TRAS-skjema
  • Årsvurdering fra foreldre og personalet muntlig og skriftlig
  • Foreldresamtaleskjema
  • Vurdering av halvtårsplaner og virksomhetsplan

 

Ansvar:

Alle i personalgruppa har ansvar for å jobbe mot målene. Styrer og pedagogiske ledere har spesielt ansvar for å å finne faglitteratur og ha veiledning. Jfr personalinstruks.

 

FASTE AKTIVITETER HVER UKE

 

DAG INNHOLD MÅL  ARBEIDSMÅTE  ANSVAR

MANDAG

 Matvarer leveres

 

 

 

Pedagogmøte

ha bevissthet på godt kosthold og se muligheter for nye lunchretter

 

 

faglig utvikling, samarbeid

Mat blir bestilt på eget skjema og bringt til bhgen


  veiledning, fagstoff, info og planlegging og vurdering

alle

Kine sender bestilling

 

pedagoger

styrer

TIRSDAG

Felles samling for begge avdelingene

(partallsuker)

Avdelingsmøte

Bamse

kl 10-11

 

 

 

 

 

 

 

 

Utveksle ideer, lære av hverandre, få utfordring, være en barnehage.


Planlegging, samarbeid, veiledning, vurdering, faglig fornying, observasjoner sammenfattes

 

 Bytte på å ha ansvar for samlinga,

 

 

 

Pedleder styrer møtet.
Det byttes på å skrive referat. Faste punkter:
*Barna/observasjoner
* Planlegging
* Vurdering
* Info

 

 

 

Pedleder

 

     
       
TORSDAG


 


Avdelingsmøte

Askeladden

kl 10-11

 

 

 

 

 

 

 

 

Planlegging, samarbeid, veiledning, vurdering, faglig fornying, observasjoner sammenfattes,

 

 

 

 

 

Pedleder styrer møtet.
Det byttes på å skrive referat. Faste punkter:
* Barna/observasjoner
* Planlegging
* Vurdering
* Info

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 Pedleder

 

 

 

 

 

FREDAG

Klubb for de barna som begynner på skolen til høsten

kl 10-11

Lære bokstaver og tall

Gjøre barna litt forberedt på skolestart

Konsentrasjonstrening

Begrepslæring

Vi bruker ei fast oppgavebok. Gjør oppgaver, skriver, tegner, leser og synger. Ca 1 t.

 


 

 

 

  

 For ei fin kake!

 

 

 

ÅRSPLAN SOLFLATA BARNEHAGE 2016-2017

Årsplanens grunnlag:

Barnehagenes planer finner sitt grunnlag i lov om barnehager og Rammeplan for barnehager.

Alle barnehager er pålagt å lage en årsplan. Denne skal presentere barnehagen slik at det fremkommer hvordan personalet jobber med alle områdene i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.

Årsplanen for Solflata barnehage har en varighet på 1 år, gjeldende fra den 1. august hvert år.

August og september er tilvenningsmåneder og da er «Bli kjent» vårt tema. Her jobber vi med å bli kjent og finne sin plass i gruppa. Vi skal hjelpe barna å finne tilhørighet og trygghet i gruppa og i barnehagen. Vi jobber med å knytte gode relasjoner og vennskap. Leiken er sentral her, samt fast dagsrytme og gode rutiner og organisering i hverdagen.

Årsplanens tiltak skal konkretiseres av barnehagen øvrige planer, som for eksempel ukeplaner, jule- og påskeplan.

Årsplanen med læringsmål skal sammen med barnehagens øvrige planer gi foreldrene god innsikt i barnehagens pedagogiske arbeid og danne grunnlag for og være åpen nok for innspill fra foreldrene.

Egen plan kommer for jul/påske.

Årets årsplan er utarbeidet som et samarbeid mellom barnehagelærere, assistenter, fagarbeidere og styrer.  Samarbeidsutvalget kommer med innspill godkjenner planen.

 

 ”Skal vi være venner?

Kan vi leke sammen du og jeg?

Det å gå alene, det er så kjedelig synes jeg.

Vi kan være venner.

Vi kan leke sammen du og jeg.

 Kom og rekk meg hånden, så går vi sammen på vår vei.”

 (tekst: Bjarte Leithaug)

 

 

Læringsmål for Solflata barnehage

·         Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter.

 De har rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.

 

·         Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et trygt sted for felleskap og vennskap. Barna skal få utfordringer som de vokser på og vi skal pirre deres nysgjerrighet og lekenhet. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. (Barnehageloven § 1 Formål. 2 og 3 ledd)

·         Året inndeles i fem temaområder

-          1. Bli kjent/tilvenning  (aug/sept)

-          2. Kroppen (okt/nov)

-          3. Matematikk  (jan/feb)

-          4. Musikk (mars/april)

-          5. Naturfag  (mai/juni/juli)       

 

·         1. Bli kjent

-          Mål for barna: Vi ønsker å bruke tid på at barna skal bli kjent med avdelingen, både når det gjelder andre barn, voksne og rutiner. Trygghet er i fokus og det å skape tilhørighet i gruppa for hvert enkelt barn. Det å knytte vennskap og bygge opp under gode relasjoner er viktig.

·         2. Kroppen

-          Mål for barna: lære navn på kroppsdelene og ulike kroppsfunksjoner.  Bli mer bevisst sin egen kropp og lære å sette grenser. Gi barna motoriske utfordringer og lære dem å takle det.

·         3. Matematikk

-          Mål for barna: Vi ønsker å gi barna en begynnende forståelse for  tall, geometri, begrepsforståelse og former. Vi ønsker at barna skal oppleve glede over å utforske og leke med tall og begrep.

·         4. Musikk

-          Mål for barna: Vi ønsker at barna skal få føle gleden ved musikk, både med tanke på å lytte, synge, bevegelser, rytme, å skape ol. Bli kjent med ulike instrumenter.  Oppleve ekte musikere «in consert».

·         5. Naturfag

Mål for barna: barna skal få erfaring med ulike forsøk. De skal få undre seg og bli kjent med all salgs vær og naturfenomen.  Lære navn på småkryp, insekter og fugler. Lære å så planter og vi vil pirre barnas nysgjerrighet og interesse for naturen.

Den som har kunnskaper tar vare på miljøet rundt seg J

 

SPRÅK

 

·         Språket er sentralt i førskolebarnets utvikling. Ved siden av temaområdene jobber vi bevisst med språk og språkutvikling gjennom hele året.  Faste språksamlinger hver uke.

 

LEIKEN

Leikens uendelighet skal være sentral på Solflata. Leik for leiken skyld, - leik bare fordi det er gøy og fordi barnet har lyst til å leike. Leik er barnehagens pensum og leik ER uten tvil LÆRING.

Gjennom leiken lærer barnet blant annet sosial kompetanse og bearbeider opplevelser og følelser.

Vi har mye frileik og noe voksenstyrt leik innenfor rimelighetens grenser. Noe leik må organiseres i ei barnegruppe, men det skal være på barnas premisser, være lystbetont, gjerne  spennende og eller utfordre barnet på ulike områder. Vi har frileik, organisert leik med leikegrupper og -inne og uteleik. Den voksnes rolle er å delta om barna ønsker det, være tilstede, observere, skjerme, inkludere, veilede, støtte og lære barna å takle konflikter. De voksne skal dessuten legge til rette for gode og spennende leikemiljø.

 

 

Fagområder

 

Bamse 1-2 år

Askeladden 2,5-6 år

Vurdering

Nærmiljø og samfunn

·         Bli kjent

Samspillsaktiviteter som skaper tilhørighet i gruppa, for eksempel samlinger og  leikegrupper,  jobbe med å skape trygghet, lære navn, gå turer i nærområdet for å se hvor alle bor, familien, familietreet, fast dagsrytme, faste plasser og rutiner

 

 

 

Samspillsaktiviteter som skaper tilhørighet i gruppa, for eksempel samlinger og leikegrupper, lære navn, jobbe med å skape trygghet, turer i nærområdet, familien, familie/huset, fast dagsrytmen, faste plasser, benevne gode egenskaper hos andre/si noe fint om et annet barn.

Vurdering underveis i temaene og på avdelingsmøter hver uke. Vurdere opp mål. Vurdere etter endt temaperiode. Pedagogiske ledere har ansvar for å gjennomføre vurdering på avdelinga og styrer på personalmøter og planleggingsdager/tid. Pedagogene har møter anna hver uke som også kan brukes til vurdering av arbeidet med barna.

Kropp, bevegelse og helse

·         KROPPEN

 

 

Sansetrening, enkle hinderløyper inne og ute, fagbøker, dans, bevegelsessanger dra til gymsalen, lære navn på kroppsdelene, tegne omrisset av hele kroppen til barnet, flanellograf (Bernt), turer, Lerkendal,  RBK-trening

Sansetrening, balanse, dra til gymsalen, motoriske utfordringer etter utvikling, bevegelsessanger, hinderløyper inne og ute, dans, lære om kroppsdelene og kroppsbevissthet, tegne omrisset av hele kroppen til barnet, indre organer, faktabøker, turer, Lerkendal, RBK-trening

Som over

Antall rom og form

·         MATEMATIKK

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Sortere leker, bruke enkle matematiske begreper i hverdagen, telle og puslespill, få kjennskap til tall og de enkleste geometriske former, lage mønster og bruke farger, enkel begrepsforståelse

Sortere leker etter størrelse og farger, lære symboler og former, lage mønster etter farger og størrelse, spille matematiske spill, Ipad, øve på tallrekken, Klubben (5- åringene) har utvida oppgaver, øve på matematiske begreper som få- mange, liten-stor, under-over etc.

Som over

Kunst, kultur og kreativitet

 

·         MUSIKK

 

Sang og musikk, bli kjent med instrumenter, sansetrening, formingsaktiviteter,

Konsert, Rockheim, rytmecd, musikere

 

 

Sang og musikk, bli kjent med instrumenter, lage instrumenter, sansetrening, jobbe med rytme, formingsaktiviteter, konsert, Rockheim,  musikere

 

Som over

Natur, miljø og teknikk

·         NATURFAG

Utetid hver dag, undres over at naturen våkner til liv, kjenne på ulike værfenomener, lære om insekter, småkryp og fugler i rundt oss i hagen, turer. Gjøre forsøk. Så frø, følge prosessen. Fuglekasse og fuglebrett

Uteleik, få erfaring med miljøvern, turer, lære om og studere insekter, småkryp og fugler i rundt oss i hagen.  Gjøre forsøk.  Plante frø og følge prosessen, Fuglekasse, fuglebrett, se på fuglene

 

Etikk, religion og filosofi

·         Jul og påske

Lære barna å dele, empatitrening, steg for steg, jul og påske som høytider, forskjell på rett og galt

Lære barna å dele, ha empati, kjenne igjen egne og andres følelser, sette ord på egne følelser, respekt og omsorg for andre sine følelser, vite forskjell på rett og galt.

 

Kommunikasjon, språk og tekst

Bli lest for, bruke pekebøker, og enkel tekst, rim og regler, Kims lek, tras, Elle Melle og Steg for Steg. Sette ord på følelser.

Bli lest for, tekstskaping, lydbøker og enkel tekst, øve på bokstaver, gjenfortelling, kjenne igjen bokstaven sin, rim og regler, Kims lek, tras, førskolegruppe(Klubben)

Elle Melle og Steg for Steg. Filosofi. Sette ord på følelser.

 

·         Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt, og vil sjelden opptre isolert. Flere områder vil ofte være representert samtidig i et temaopplegg og i forbindelse med hverdagsaktiviteter.